TUNE VIKING vil bygge og seile vikingskip
Først bygge en kopi av Tune-skipet
Tune-skipet ble funnet i 1876 på Haugen gård utenfor Sarpsborg by og er ett av de «fire store» av vikingskips-funnene i Norge: Oseberg, Gokstad, Klåstad og Tune. Ingen har foreløpig bygget noen kopi av skipet, da kun bunnen av skroget er bevart og man inntil ganske nylig ikke hadde håndfaste bevis for at skipet kunne ha vært havgående.
I 2010 publiserte arkeologen Knut Paasche sin doktorgradsavhandling der han ved å vise til spor i original-skipet kommer til den konklusjon at Tune-skipet etter all sannsynlighet må ha vært et havgående skip. Dermed åpnes det for å bygge en «kopi» som kan krysse verdenshav, om enn skipet kanskje likevel var mest tilpasset de nærmeste havstrekkene. TUNE VIKING AS ble stiftet i 2015 for formålet, men jeg vil gjerne ha hvermannsen med og nå har jeg startet en spleis for å danne en stiftelse for å bygge et vikingskip i Oslo.
- Vi vil bygge et skip basert på funnet.
- Skipet vil være mest av eik, med furu beter.
- Vi skal bygge med mest mulig bruk av tidsriktige verktøy.
- Vi vil etablere en ramme rundt skipet som etterstreber autentisitet i utformingen.
- Byggeplassen vil være en sosial arena for Oslo by og tilreisende.
«Vit han tarv som vidt skal fara, d’er mangt heime høveligt. Til bisn han vert som veit for lite, når han sit med kloke folk saman.»
—
Håvamål
Hvorfor støtte TUNE VIKING
Tradisjonsbåt
Vi har i dag flere levende tradisjonslinjer for trebåter i Norge og alle ble de utviklet gjennom millennia tilpasset sitt miljø, det være seg sjøen, arbeidet, båtbrukere, osv.
Nordlandsbåten slekter på den russiske «sjnjakaen» (som det norske ordet «snekke») og de østnorske båttypene har tatt opp i seg påvirkning fra lenger sør. I begynnelsen var likevel sannsynligvis alle Norge’s båttyper av en lettere konstruksjon, som bevitnet av arkeologiske funn. I dag finnes det fremdeles noen få steder hvor en ennå kan få en systematisk innføring i håndverket.
Norske trebåtbyggere
Vi har heldigvis fremdeles sterke miljøer for dette.
Langs kysten mest, men også i innlandet finnes den levende tradisjonen. Dens samlende ordfører og spydspiss er Forbundet KYSTEN, som siden 1979 med dannelsen av Kystlaget Viken har vært en pådriver for bevaring og bruk av tradisjonsbåter og hele miljøet disse ble brukt i. Den karakteristiske byggemetoden for tradisjonsbåtene og hele kulturen hvori den er marinert ble 14. desember 2021 innlemmet i UNESCOS portefølje som immateriell kulturarv.
Hvis vi er observante og handlekraftige kan tradisjonen fortsatt holdes levende.
Hvorfor vikingskip?
Det er ved hjelp av røttene treet holder seg stående.
Det er viktig å ta vare på det vi har og det er også viktig å bygge nytt. Nybyggene utfordrer båtbyggerne til å strekke seg i jakten på det perfekte kompromiss, for en båt er alltid et kompromiss og et forslag til den perfekte løsning på et problem eller et ønske fra oppdragsgiveren. Røttene binder oss til landet og gjennom en helhetlig tenkning rundt fenomenet kan en finne inspirasjon til stadig nye opplevelser i samvær med mennesker som har samme mål og metode.
Det var gjennom vikingskips-teknologien vikingene fikk et midlertidig overtak på sine omkringliggende nasjoner. Nå seiler vi for fred.
Håndverk og innovasjon
Vikingene var like opptatt av det visuelle som vi er i dag, de hadde for eksempel flere ornamenikk-stiler: Jellinge-, Borre-, Oseberg-, Ringeriks-stil, osv. Stilen på de få gjenstandene som ble funnet i haugen sammen med Tune-skipet var i Borre-stil. Skipet ble bygget ca 910 og en regner med at Borre-stilen ble brukt ca i tidsrommet fra 820 til 980 før Kristus.
Se også om fargebruken til vikingene.
Selv om det er begrenset med funn av verktøy fra vikingtid, så har vi nok til at vi kan anta hva som fantes av verktøy på en skipsbygge-plass i vikingtiden, blant annet ved i tillegg å se på avbildninger i manuskripter og billedvev, samt steinhugne motiver, osv. TUNE VIKING vil demonstrere antikke teknikker og verktøy, samt materialer, gjerne mens vi går rundt i gjenskapte klesdrakter.
Se også om høvelen i vikingtiden.
I vikingtiden var det mer eik i Norge enn det er i dag, noe som tillot skip bygget hovedsakelig av dette harde og råtebestandige trevirket. TUNE VIKING vil hente eik fra andre land, slik også andre de siste 50 årene har hentet eik utenfra til sine bygg. Flåteskog fra begynnelsen av det 19. århundre ble ganske nylig hogstmoden og har fått stå i fred også fordi skipsbygging i dag foretas med stål.
Se også om eik i trebåtbyggingen.
Jern var høyteknologi i vikingtiden og ble utvunnet fra myrmalm. I dag er dette lite tilgjengelig og vi tenker oss at det kan brukes symbolsk i små deler av skroget, mens hovedmengden jern vil være kommersielt malm eller ferdig jern fra dagensaktører. Vikingtidens jern var korrosjonsbestandig og lett formbart. Før jernet kom i bruk ble sammenføyningene i skroget sydd med for eksempel dyresener og kalles den dag i dag søm.
Se også om funn av sverd fra vikingtid.
